FORSIDEN OM MEG OPPSKRIFTER TRENING OG KOSTHOLD

Skrevet: 29.12.2016 19:17

Jeg husker veldig godt at jeg startet året med hangover og One Three Hill-maraton, og maratonet varte i flere uker. Jeg hadde mange innleveringer på skolen og fokuserte mye på det, siden de kommende karakterene skulle avgjøre fremtiden min. Jeg syns aldri at de første månedene i året er spesielt spennende, og begynnelsen på dette året var ikke noe unntak.

Førts i april skjedde det noe spennende. Jeg bestilte språkreise med EF og dermed var planene for sommerferien lagt, gud som jeg gledet meg! På grunn av reiseplanene valgte jeg å virkelig gjøre en innsats med livsstilen min, og endte opp med å gå ned nesten 10 prosent i fett. Guri som jeg sto på i de 2-3 månedene. Utrolig at jeg fikk resultater med tanke på at jeg hadde lungebetennelse og russetiden midt inni dette! Ja, tenk, jeg valgte faktisk å være russ som 20-åring. Jeg syns at russetiden som svartruss i nord i 2013 var kjedelig, så jeg ville gjøre det på nytt i storbyen, og morsomme 17 dager ble det! 









Da eksamen endelig var over, og siste farvel med videregående var tatt, var det endelig tid for sommerferie! Bare en uke etter skoleslutt satt jeg på flyet til Miami og var klar for tre uker med EF og engelskskole. Flyturen var ufattelig lang, og da vi stoppet i New York for å bytte fly, meldte reisesyken sin ankomst... De søte amerikanerne på flyet syntes synd på meg og beklaget for at det var slik mitt første møte med USA var, hehe, ufattelig snille folk!

 

Oppholdet mitt i Miami Beach var veldig spennende og opplevelsesrikt. Temeraturen lå på over 30 grader hver dag, klimaet var fuktig og klamt - nesten umulig å puste i begynnelsen. Jeg lærte meg bedre engelsk, fikk venner fra mange forskjellige land, shoppet på butikker jeg lenge har drømt om å besøke, solte meg og badet så mye som mulig - selv om jeg dessverre hadde klart å skaffe meg ti gnagsår på føttene og det svei av å gå på sanden. Jeg dro også sammen med noen hyggelige jenter til Orlando for å besøke Universal Studios, jeg ville også besøke Disney World, men det får bli en annen gang. Oppholdet mitt var fantastisk utenom en liten hendelse på 4th of July, hvor vi opplevde at en pistol ble avfyrt, og alle trodde det var terror. Heldigvis gikk alt bra, og ingen ble skadet. 



















Da jeg kom hjem fra Miami Beach fikk jeg endelig vite at jeg hadde kommet inn på Universitetet, noe som var utrolig spennende! Mange ting skulle endre seg fra høsten av. Jeg valgte å flytte fra kollektivet jeg bodde i, slik at jeg kunne bo nærmere skolen, og å få bo alene. Etter å ha bodd i kollektiv noen år ble jeg lei og ønsket å bo alene. Min nye hybel:



Mitt første møte med universitetet var spennende. De to første ukene hadde vi "fadderuka", og jeg hadde satt meg som mål å delta på så mye som mulig, slik at jeg hadde noen venner og bekjenter når forelesningene begynte. Fadderuka var utrolig morsom og jeg ble kjent med mange hyggelige mennesker som har blitt gode venner av meg nå.









 Resten av høsten har jeg brukt til å fokusere på skole, være sammen med gode venner, trene, se mange forskjellige tv-serier og å kose meg. Nå på tampen av året har jeg gjennomgått min første eksamensperiode som student, og feiret jul hjemme hos pappa. Nå skal jeg nyte de siste dagene av 2016 med gode filmer på tv, god mat, en god bok og pappas selskap, før 2017 braker løs og gir oss et nytt, fantastisk år. 

Selv om året har bestått av oppturer og nedturer, prøvelser og gevinster, vil jeg oppsummere med å si at 2016 har vær et fantastisk år!

 




Skrevet: 04.11.2016 02:05

Av og til har jeg litt guts og tør å tenke tilbake på fortiden. For hva besto den egentlig av? Jeg kan ærlig si at jeg egentlig ikke vet hva en barndom skal inneholde, men jeg har lenge hatt en tanke om at barndommen er den tiden hvor du lærer deg grunnleggende ting, lever i trygge omgivelser og blir kjent med mulighetene i verden. Jeg lærte meg hvordan jeg skulle overleve. Siden den gang har jeg levd på grunn av trass. Jeg har nektet å gi meg selv opp til en idiotisk idé om at de som har vært på bunnen, blir på bunnen.

 

Jeg har med vilje glemt mye av fortiden min, av og til må man bare det. Jeg har glemt hvordan det var å ha en mor og far. Jeg har glemt mye av de fine og positive opplevelsene. Jeg har hengt meg opp i dem mindre hyggelige opplevelsene selv om mange av dem også er glemt. Jeg har glemt at man ikke alltid skal møte alle nye og tøffe utfordringer alene. Én ting har jeg iallefall lært, og det er at barndommen har mye å si for hvordan person man har lyst til å være. Barndommen skal ikke være en periode man brytes ned, men en periode man skal bygges opp. Barndommen er en periode der du lærer deg rett og galt, i mitt tilfelle, lærte jeg at alt var galt. Jeg har innsett at barndommen min var en tid jeg lærte mye feil, jeg lærte mye som jeg aldri blir å lære mine etterkommere. Hva jeg har lært meg selv i ettertid, er at livet er bare en gang, og skal man henge seg opp i ALT som er "galt", blir livet kjedelig å leve. Det er viktig å ta sjanser, ha det gøy, tørre å være litt vågal og spontan, fordi man lærer mens man lever. Jeg tenker at det viktigste med barndommen ikke er hva man lærer i den, men hva man lærer av den. I så fall, så har barndommen min vært svært lærerik, og den lærer meg noe nytt hver dag.

Jeg vet at mange har hatt en barndom de ikke er stolte av, og til dem vil jeg si at dere er ikke alene. Vi kan gjøre det beste ut av det vi er og det vi har lært. Vi kan hjelpe andre og vi kan hjelpe oss selv. Det er ikke så enkelt å være et menneske alltid, men vi kommer oss gjennom det, og det er det viktigste. Vi kommer til å møte mennesker vi kan lære av, og som viser oss et lys i en mørk tunnel. Livet gir oss kun det vi kan takle. Vi blir sterkere. Det kommer alltid en solskinnsdag etter regnet. Husk at det alltid finnes solskinnsdager




 




Skrevet: 31.10.2016 23:29

Noe som er morsomt å tenke på, er at vi aldri vet hva fremtiden bringer. Hadde jeg visst for 10 år siden at jeg skulle ende opp hvor jeg er i dag, så hadde jeg noe ikke trodd på det. Vi har nok alle drømmer når vi er små, min var å bli popstjerne. Haha, hvem har ikke vært borti tanken på å bli berømt? Når man blir litt eldre kicker virkeligheten inn og man innser at slike drømmer forblir drømmer. Så, når man nå da har kommet inn i virkeligheten og skal finne seg selv, er det klart at man er litt skeptisk til fremtiden.

 

Ingen av mine foresatte har noen gang vist interesse for for eksempel trening. Trening var aldri noe jeg egentlig vurderte før, det var heller noe jeg lo av fordi jeg ikke var vant til det. Jeg husker godt da jeg skulle ta navnepiercing for 3 år siden, at jeg som alltid spurte mange spørsmål (for det er bare sånn jeg gjør for å forsikre meg om ting), og da spurte jeg om at denne piercingen kom til å være i veien om jeg noen gang skulle begynne å trene. Jeg var selvfølgelig fast bestemt på at å trene ikke kom til å skje. Drøyt tre måneder senere ble jeg invitert med på gymmet, og siden har trening vært i mitt hjerte. 

 

Noe annet jeg heller aldri hadde forestilt meg, er en jobb som krever høy utdanning. Jeg er hun som skulle søke musikklinja, men ombestemte seg fordi jeg visste at jeg ikke kom til å ha noen utdanning etter endt videregående. Jeg skulle fullføre utdanning fort. Jeg skulle iallefall ikke vie 8 år eller mer av livet mitt til utdanning etter ungdomskolen, det var helt absurd for meg. Jeg kan virkelig å bite meg selv i rumpa altså! Etter ungdomskolen valgte jeg å gå yrkesfag, var lærling et år og deretter et "friår" fordi jeg ikke likte yrket jeg hadde valgt. Etter friåret innså jeg at jeg måtte gå påbygg for å få meg en utdanning jeg ønsket. Hadde jeg spart meg de dumme tankene som 15 åring, hadde jeg kanskje sluppet å tulle meg bort i et yrke jeg ikke passer til. Iallefall, nå går jeg den veien jeg som 15 åring syntes var absurd. Jeg har valgt å ta en master på universitetet. Haha, jeg er veldig klar over at om noen hadde fortalt meg dette for 10 år siden, så hadde jeg ledd. Svært få av de voksenfigurene jeg hadde i livet mitt på den tiden hadde høy utdanning. Det var liksom ikke vanlig for meg, så at jeg selv skal gå denne ukjente veien for å oppnå noe jeg aldri hadde drømt om, er virkelig stort for meg. 

 

Nå som jeg innser at mine tanker og meninger har en tendens til å bite meg i rompa, er jeg veldig spent på hvor jeg er om 2 år, 5 år og 10 år. Jeg krysser fingrene for at livet tar meg dit jeg skal, ellers skal jeg nyte veien og gjøre alt jeg kan for at livet blir spennende og innholdsrikt, for hvem vil vell ikke det? ;)

Snakkes!

 




Skrevet: 17.01.2016 21:58

Hvis det er et ord jeg tror vi mennesker bruker mye, så er det ordet "håp". Vi mennesker er enkle. Vi strever alltid etter mer enn det vi har,selvfølgelig av forskjellige grunner. Vi ønsker å oppnå noe, prestere, kjenne på spesielle følelser, gjøre vårt beste, og mest av alt har vi et håp om at det vi ønsker oss vil gå i oppfyllelse. Jeg tror på at det er noe som kalles for en skjebne. Hvis noe er ment skal skje, skjer det, er det ikke mening at noe skal skje, skjer det ikke. Men det er jo lov til å håpe, ikke sant? Jeg tror vi mennesker sammenligner oss ofte med fantasier, Tv-serier, kjendiser og de tingene vi har på avstand. Jeg tror også at mange av oss kan oppnå det vi ønsker oss, men kan vi alle oppnå våre drømmer? Jeg har en teori om at uansett hvor mye man jobber for noe og strever etter drømmen, er det skjebnen som avgjør om det blir suksess eller ikke. Selv mener jeg at jeg står på hele tiden for å oppnå mine drømmer, til tider legger jeg mer vekt på noen drømmer og mindre vekt på andre. Tror jeg at drømmene mine kommer til å gå i oppfyllelse? -Jeg vet rett og slett ikke, men det er jo lov til å håpe, ikke sant? 

I år har jeg laget meg en krukke som jeg skal legge en lapp i hver dag hvor det står stikkord fra dagen min. De dagene som er ekstra gode skal lappen være rosa, de dagene som er dårlige skal lappen være grå. De resterende dagene skal lappen være hvit. På lappene står det også tallet på hvilken dag det er i året. Når året er omme vil det være 366 lapper i krukken min, jeg kommer forhåpentligvis til å se mange rosa lapper som gir meg et håp på at fremtiden kommer til å bli bra. Fordi det er lov å håpe, det er viktig å håpe, og jeg tror de fleste av oss trenger det, håp er det som har fått meg videre i livet. 

 

♥ Molly-Melissa




Skrevet: 01.01.2016 23:45

Den første dagen i det nye året vil jeg bruke til å se tilbake på det året som har vært. Et år består oftest av 365 dager, 52 uker og 4 årstider. 2015 besto av hele 53 uker og bare 3 årstider, da sommeren nektet å komme som bestilt. Et år består også ofte av oppturer, nedturer, ferieturer, ute-dager, inne-dager, venner, familie, arbeid, latter, tårer, opplevelser, nye og gamle veier, og veldig mye mer. Mitt 2015 inneholdt mye mer enn jeg hadde trodd. Jeg startet året med å søke skole etter inspirasjon jeg fant på jobb, deretter bestilte jeg billetter til årets happening; Barcelona, drømmen. Jeg tok deretter med meg kjæresten på sommerferie til nord, og hadde en stressende sommer da vi skulle rekke innom alle. Etter sommeren begynte jeg på skolen og innså tidlig at fritiden forsvant. Vi dro til Barcelona og hadde fantastiske opplevelser der. Så kom julen, og jeg feiret endelig igjen med pappa og lillebror etter hele 9 år, julen kunne ikke blitt bedre.
   Året inneholdt mange gode og nye opplevelser, på noen måter var 2015 et godt år, men psykisk sett var 2015 et drittår. På grunn av 2015, vet jeg at 2016 blir mye bedre, for når man har en grunnmur og byggeklosser blir det enklere å bygge seg oppover. 

 

2016 består av 366 dager, 52 uker, og forhåpentligvis 4 årstider. Jeg ser frem til hver eneste dag, og jeg bestemmer meg i dag for at det nye året skal bli mye bedre enn det forrige! God nyttår, alle sammen.


♥ Molly-Melissa







hits